LåddePådde

Hvorfor skal det være sånn at en liten gruppe mennesker, så vel som kun en person alene kan ødelegge så mye for et annet menneske?! Og hva er det som får disse menneskene til å ønske å virkelig fucke opp livet til et annet menneske?! Det gjør meg mildt sagt forbannet å se eller høre om folk som gjør sånt!

Det er slikt som gjør at folk sitter igjen med dårlig selvtillitt, dårlig selvbilde og tenker kune negative tanker om seg selv. Jeg sitter selv i samme båt, har vokst opp, og gått på en barne- og ungdomsskole hvor dette med mobbing visstnok var in. Det var visstnok svært tilfredsstillende for enkelte da å rakke ned på alle andre kun for å hevde seg selv, og sette seg selv i et bedre lys. Hadde jeg bare visst det jeg vet idag om folk som dem på den tiden, så hadde jeg kanskje ikke tatt det så ille. For sannheten er at er det noen som virkelig sliter, så er det dem selv, når de på død og liv behøver å trampe andre ned i søla kun for å hevde seg selv.

Men jeg tenker, man må bare drite i de som tidligere i livet har vært med på å bryte deg ned, man må prøve å kjempe for å holde seg oppe. Det er en tøff kamp, og man har småkamper med seg selv hver dag, tro meg, det vet jeg alt om. Men jeg tror at om man virkelig ønsker noe, så får man det til. Man må bare legge litt vilje og styrke i det. Også må man tenke på alle de man har rundt seg som virkelig bryr seg om en og er glad i en, akkurat for den man er. Det er viktig å huske på dem også i blant, ikke bare fokusere på alt som er negativt i livet, og alle de folkene man hater så dypt. Det er tungt det er det, men man må ikke gi opp, for da går det bare nedover. Det er synd at man skal måtte vokse opp med mennesker som alltid lager et helvette for en, men vær så snill, sloss for din egen del om ikke for alle de som er så glad i deg!

Til min besteste Tonje så ønsker jeg bare å si, i mine øyne så er du perfekt. Vet der er vanskelig for deg å tro på det i blant, og er vanskelig for meg å måtte si det om og om..og om igjen, uten at du tror på det. Vet det er vanskelig å tro på, fordi jeg sloss med meg selv daglig for å greie å tro på det om folk skryter av meg eller sier noe positivt om meg. Den Tonje som jeg kjenner så godt som i blant kommer fram når du er kun med meg, og vi er oss selv 110%, det er den Tonje du må sloss for å holde på. Det er den Tonje som er herlig, og som en hver vil kunne bli glad i om du bare lar dem bli det<3 Jaa, du har noe du må jobbe med når det gjelder tankegangen din og selvbilde ditt, men æ e her for deg, hele veien, hele livet ut, ikke glem det. Det kommer ikke til å bli lett, men du kan klare det, det trur æ virkelig på!

Æ e utrolig glad i deg vennen min, og vil ikke miste min copilot bare pga noen tilbakestående nek! ;*

Lytt til teksten her Tonje, den er så spot on! Mitt og ditt liv, og det ho synger i refrenget, fra meg til deg<3

http://www.youtube.com/watch?v=kkshHySfRD8 

Digger deg<3

My copilot<3



Jeg kan da offisielt kalle meg selv for en av de sløveste bloggerne her. Er en god stund siden jeg skreiv noe her inne sist ja. Men synes liksom det har skjedd noe hele tiden i det siste.

Blant annet en del familietrøbbel, som gjorde at dagene mine ikke var helt de samme, og som preget humøret og tankene mine veldig mye. Var en meget tung periode, savnet dem hjemme i Alta mer enn noen gang, pluss alt som skjedde her nede, ikke så lett å vite hvordan man skulle takle alt til tider. Det var ikke før jeg en Søndag våknet og merket at jeg nesten ikke greide å stå oppreist på egen hånd at jeg fant ut at nå var det på tide å ta litt kontroll her. Var grå i ansiktet, og følte jeg skulle kaste opp (men klarte ikke det heller).. Dette skjedde altså da jeg sto opp for å dusje halv 3 på ettermiddagen på Søndagen. Og det var da jeg kom på at jeg ikke hadde spist noe som helst siden halv 1 på dagen den Lørdagen(!) Så nå om jeg skulle prøve å spise noe, så ble jeg bare kvalm igjen.. Lå mere på gulvet den ettermiddagen/kvelden enn jeg satt i en stol eller lå på en sofa.. Men det var da, Mandagen etter, at jeg bestemte meg for at dette ikke skulle få knekke meg. Jeg måtte begynne å fokusere på de tingene som gjorde meg glad, framfor alle de tingene som gjorde hverdagen tung. Jeg måtte rett og slett begynne å ta kontroll over livet mitt igjen. Spise til faste tider, selv om jeg kanskje ikke hadde lyst å spise, jeg måtte slutte å la alle probleme rundt meg gå sånn inn på meg og nesten spise meg opp innvendig. Men etter at jeg bestemte meg for det, så ser det ut til at dagene ble mye lysere, og mye lettere å forholde seg til, noe som var svært godt. Men nok depping!

Jeg har da greid det fantastiske, nemlig, fått meg en kjæreste<3 Åh guud så heldig jeg føler meg som har møtt han. Han har støttet meg, lyttet til meg, og trøstet meg når jeg har hatt det tungt. Han er bare helt fantastisk! Han er snill, omtenksom, smart, kjekk, pen, fantastisk, herlig, og han er bare min<3 Noe jeg er utrolig takknemlig for, føler ikke jeg får sagt det nok egentlig, men vil ikke virke for desperat eller for intens heller liksom. Jeg er i allefall utrolig glad for at jeg møtte deg kjæresten min, dagene mine er helt anderledes nå! Kjempemasse glad i deg vennen<3

Æ føler æ har vært ganske flink i går å idag. I går sto æ faktisk opp klokka 10! Enda æ hadde fri..! Såå, æ sto altså opp tidlig. Spiste frokost, så var det klart for å begynne med alt æ måtte gjøre i går. Æ vaska da en hel stabel med skittenkopper, (jaa, æ hadde faktisk fylt opp hele kjøkkenbenken min, har ikke orka å ta det tidligere bare). Åsså vaska æ to maskina med klær, blant annet sengklærne til senga, for den skifta æ åsså på, å lufta dyna å puta å greier. så flink æ var! Åsså var det bare å finne fram vaskestaven, vaskebøtta og kluten å sette i gang, for da hadde æ nemlig fått for meg at æ skulle vaske hele huset! Ut med alle putan å teppan i stua, å støvsuge begge sofaene og stolene, åsså vaska æ da hele kjøkkenet, hele stua, hele gangen, å når æ var ferdi nede, så gikk  æ opp å vaska hele soverommet mitt. Og for å være snill med bestemor, så vaska æ gangen utenfor badet oppe pluss hele trappa fra loftet og ned. <3  Når all den her vaskinga endelig var ferdi, så hadde ikke æ tid å bare sette meg ned å slappe av, neida, da henta æ fram sykkelen min å sykla mæ en trimtur, det var faktisk skikkeli godt, litt frisk luft etter all vaskinga! Når æ da endelig kom hjem igjen, så strekte æ ut, hadde litt styrketrening så dusja æ. Etter det kunne æ faktisk sette mæ ned å slappe litt av, så en film før æ gikk å la mæ, å dæven æ sov godt da når æ sovna, var herlig! Btw: æ var skikkeli modig å gikk opp på mørkeloftet med noen esker helt sjøl i går! ;)

I dag, så har æ vært på jobb, var litt trøtt da, men det gikk bra. Vi hadde "ute-dag" i barnehagen med småungan. Men siden æ var på småbarnsavdelinga å jobba, kor ungan bare e mellom 1 og 3 år, så gikk vi knapt 30 meter bort fra barnehagen, å bort til et furutræ! ;) haha! Men for all del, var en fin tur fårde! Ungan trivdes godt. Men det var ganske godt når æ var ferdi på jobb åsså da, var ganske trøtt å sliten. Så ble veldig glad når æ kom hjem å bestemor hadde no kjøttkaker og poteter til meg som æ bare trengte å varme i microen, så slapp æ å bynne å tenke på no middag! snille bestemor<3 Så nu tenker æ at æ bare tar en rolig kveld idag da, ser "grace anatomy" i kveld, å bare slapper av, i og med at det e jobb imårn åsså!



Meg, lillebror (Aleksander) og lillesøster (Tina) er på tur sammen med pappa og Rosemarie ved en gapahuk i skogen en plass. Kjempe flott vær! og kjempe flott å være ute litt!
Foresten, Trives kjempe godt i Trondheim. Tror jeg hadde godt av å flytte og røre litt på meg, prøve noe nytt liksom, skaffe nye erfaringer og opplevelser. Jobben er herlig, elsker menneskene jeg jobber sammen med og alle ungene der er bare helt fantastiske! <3

Dette er den første posten på min nye blogg ;)